Post corona − hva tar vi med oss?

I tillegg til en åpenbart dramatisk situasjon har pandemien medført både fordeler og ulemper for arbeidslivet og arbeidsplassen, som på kort tid har gjennomgått store endringer. Trass i krav om avstand, digitalisering og hjemmekontor har vi fortsatt å jobbe og tilpasse oss. Men ikke uten å tenke lengselsfullt tilbake på de fysiske møtene, det sosiale samværet og kaffepausene vi var vant til.

”Et par uker, kanskje måneder. Men etter sommeren er vi nok uansett tilbake.” Kjenner du deg igjen? Da pandemien var et faktum, var vi mange som håpet den ville gå fort over. Nå har vi erfart at det ikke er vår vilje og våre ønsker som avgjør hvor lenge pandemien vil vare. Det vi trodde var kortvarige tilpasninger i hverdagen, har blitt den nye normalen, og mange eksperter spår at de vil påvirke arbeidslivet lenge etter massevaksinasjonene er gjennomført og tilværelsen igjen har blitt tryggere.

Så hva har vi lært av pandemien? Hva kan vi dra nytte av for å skape bedre arbeidsplasser og offentlige miljøer i fremtiden?

Fjernarbeid – kommet for å bli?

For å begrense spredningen av covid-19 anbefalte myndighetene allerede tidlig våren 2020 å jobbe hjemmefra – noe mange bedrifter fulgte opp. En mer drastisk omstilling i arbeidslivet har vi ikke opplevd i moderne tid. Ifølge statistikk fra SCB jobbet cirka en tredjedel av befolkningen i høst hjemmefra i en eller annen utstrekning. Noen måneder før var tallet enda høyere.

– Koronapandemien har helt klart medført endringer for både kontorarbeidsplasser, medarbeidere og arbeidsgivere. Mange har satt pris på å få jobbe hjemmefra og ser fordeler med å fortsette slik. Vi har derfor opplevd økt etterspørsel etter hjemmearbeidsplasser i hele Norden og har så langt levert nærmere 10 000 arbeidsplasser til våre kunders ansatte, forteller Mille Milehem, Vise administrerende direktør i Input interior.

Det er først og fremst ergonomiske og behagelige arbeidsstoler samt hev- og senkbare skrivebord man bestiller til hjemmekontoret, men også belysning og ergonomiske ståmatter. Nette kvalitetsprodukter som fungerer i et hjemmemiljø med begrenset plass. Det aller nødvendigste for at medarbeiderne skal kunne jobbe hjemme i lengre perioder uten å risikere negative effekter av ergonomisk uheldige arbeidsstillinger.

Noen bedrifter har også bestilt møbler til de ansatte som de allerede nå har planlagt å flytte over til kontoret så snart koronapandemien er over.

– Investeringene viser at mange arbeidsgivere tar arbeidsmiljøet på alvor, noe som er gledelig. Det er også et tegn på at mange sannsynligvis vil fortsette med fjernarbeid i en eller annen utstrekning også etter pandemien, sier Mille Milehem og fortsetter:

– Men jeg tror ikke at kontoret har utspilt sin rolle på sikt. Det er fortsatt i møter mellom personer at ideer og kreative prosesser oppstår. Dessuten tror jeg mange savner fellesskapet med kollegaer. Min gjetning er at vi vil se en kombinasjon av kontor og fjernarbeid, og at det sannsynligvis vil føre til tilpassing av eksisterende lokaler hos mange bedrifter og organisasjoner.

På arbeidsplassene vil man fortsette å tenke på avstand og avskjerming. Det handler om nye rutiner for intern infrastruktur og begrensninger på hvor mange som kan oppholde seg i samme rom samtidig, for eksempel i kantiner eller møterom. Enkle endringer i møbleringen av arbeidsplasser kan også leve videre, for eksempel at man har større avstand mellom plassene, og at man sitter i 90 graders vinkel i stedet for rett overfor hverandre. I situasjoner der det ikke er mulig å øke avstanden, vil avskjerming bli viktig. Det finnes allerede nå flere diskré avskjermingsalternativer som kompletterer de eksisterende produktene på markedet.

Rent, delikat og trygt

En annen konsekvens av pandemien er at folk føler større utrygghet i offentlige miljøer. For at medarbeidere og besøkende skal føle seg trygge, både emosjonelt og fysisk, vil det være avgjørende at lokaler og innredning gir et delikat inntrykk.

– Det har vært mye fokus på hygiene siden pandemien kom. At lokaler og innredninger er hygieniske og rene, og at de ser delikate ut, vil bli viktig for at offentlige miljøer skal oppleves trygge. Her er rekondisjonering, enkle tiltak som møbelvask og impregnering av tekstiler, et godt alternativ for å gi eksisterende innredning en ansiktsløftning. Noe som også forlenger møblenes levetid og går hånd i hånd med økt fokus på bærekraftige og klimasmarte valg. Det har jeg virkelig tro på, sier Mille Milehem.

Han mener at hensyn som lenge har vært en selvfølge innen pleie og omsorg, for eksempel å velge robuste materialer som tåler daglig rengjøring, også vil bli aktuelle i andre miljøer. Og at antibakterielle overflater og tekstiler vil bli mer utbredt.

– Jeg tror riktignok at mye vil gå tilbake til slik det var, men med enkelte forandringer og justeringer. Og uansett hvor mye vi lengter etter at alt skal være over, må vi ta med oss de erfaringene fra koronapandemien som på sikt kan hjelpe oss med å gjøre offentlige miljøer bedre.