Kulturhistoriske Bergen Rådhus gjenåpnet

Etter nesten fire år med omfattende renoveringsarbeid kan Bergen rådhus igjen ta imot den politiske ledelsen og administrasjonen. Ved hjelp av tidstypiske detaljer og materialer har man bevart en unik følelse i den kulturhistoriske bygningen.

I 1953 vant Erling Viksjø arkitektkonkurransen for et nytt rådhus i Bergen med et bidrag i stilen brutalisme. Drøyt 20 år senere stod bygningen klar. Fasaden var i arkitektens patenterte naturbetong. Samme stil og materiale var tidligere blitt brukt i Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo.

Da det ble oppdaget at bygningen var angrepet av rust, måtte samtlige medarbeidere flytte ut på dagen og fordeles mellom ulike kommunale virksomheter. Etter omfattende renoveringsarbeid har bygningens levetid nå blitt forlenget med 50 år.

– Alle medarbeiderne måtte forlate bygningen så snart problemene ble oppdaget, og man begynte å diskutere om man skulle bygge nytt rådhus eller renovere det eksisterende. På grunn av de miljømessige fordelene og bygningens store historiske verdi valgte man å renovere både eksteriør og interiør i stedet for å bygge nytt, forteller spesialrådgiver Mette Gjerde i Bergen kommune.

For å bevare stilen har man fortsatt å bruke Erling Viksjøs patenterte naturbetong. Innredningskonseptet, som LINK Arkitektur står bak, er utviklet for å formidle et moderne uttrykk.

– Innredningen er inspirert av 1960-tallets skandinaviske design, samtidig som det finnes innslag av moderne formgivning. Stilen er nedstrippet og står dermed i stil med den stramme bygningen og de løsningene som Erling Viksjø selv utviklet. Denne sammensmeltingen av vår tid og byggets epoke, ønsket vi videreført også i møblene, forteller ansvarlig innredningsarkitekt Ingeborg Hopland Nestås, og fortsetter:

– Fargene som går igjen i bygningen, henspiller på perioden da rådhuset ble bygd. Det er først og fremst rolige og harmoniske farger på vegger, møbelstoffer og tekstiler, noe som skaper en helhet. Det som skiller seg fra det opprinnelige, er måten fargene i de ulike etasjene er satt sammen på, sier Ingeborg Hopland Nestås.

For politikerne og administrasjonen som jobber i bygningen, markerer innflyttingen en tid med et nytt arbeidsplasskonsept.

– Ved å innføre et aktivitetsbasert kontorlandskap har vi skapt flere samarbeidsområder og gått bort fra isolerte kontorer. Vi undersøkte oppmøtefrekvens og hvordan medarbeiderne ønsker å jobbe. Basert på det utformet vi arbeidsplasser for 80 prosent av personalet. Det gjorde at vi nå kan ønske ytterligere 150 kollegaer velkommen til rådhuset, fortsetter Mette Gjerde.

På den nye arbeidsplassen har møterommene fått navn etter gamle og eksisterende postkontorer i Bergen. Rommene er ordnet i størrelse etter antall innbyggere i de ulike områdene. Input interior har vært totalleverandør av innredning i prosjektet og utstyrt både arbeidsplasser, møterom, kantine og sosiale arealer.

– På grunn av bygningens kulturelle verdi har vi i stor grad fokusert på å forvalte den historien som finnes. Arbeidsplassene og møterommene er imidlertid beregnet på dagens behov og arbeidssituasjoner. Det har medført en stadig balansegang der vi har skapt en moderne arbeidsplass og samtidig tatt hensyn til tidligere utforming på en naturlig måte, avslutter prosjektleder Anne Nordvik fra Input interior.