Sett farge på tilværelsen!

Farger påvirker oss, enten vi er bevisst på det eller ikke. Våre assosiasjoner til farger kan påvirke humøret og atferden vår. Kanskje det er derfor det er så lett å bli usikker når det kommer til å innrede noe som utfordrer den nøytrale skalaen. Hvilke farger sier hva? Hvilke farger passer egentlig sammen, og hva bør man tenke på når det kommer til fargesetting i offentlige miljøer?

Menneskelig interaksjon med farger er en gren av psykologi som har blitt studert i over 200 år. Man har blant annet kunne se at hjernen tolker farger på omtrent samme måte som språk, derfor er fargevalg ofte klassifisert som ikke-verbal kommunikasjon.

Mange av våre assosiasjoner til farger kommer fra naturen. Eksempelvis har våre hjerner via ild og vann lært seg å assosiere rød med varme og blå med det kulde siden gammelt av. Mennesker har også tildelt farger spesielle egenskaper som ofte er dypt forankret i kulturen der man vokser opp. Ta hvit som et eksempel. I den vestlige verden blir hvit sett på som uskyldig og fredelig, mens i Kina er hvit fargen på sorg, noe som i den vestlige verden er forbundet med svart. Noen andre vanlige egenskaper for farger her i vest er: rød – lidenskap og spenning; blå – tillit og autoritet; grønn – harmoni og miljø; gul – glede og lekfullhet.

Fargesetting i offentlige miljøer

Å innrede med farger kan være en stor utfordring. Spesielt i offentlige miljøer der mange personer med ulike forutsetninger og varierende preferanser oppholder seg. Vi har pratet med Karl Johan Bertilsson, Creative Director på NCS Colour, selskapet bak fargesystemet Natural Colours System®️©️ som blant annet støtter designere og arkitekter innen fargekommunikasjon, om tips for fargesetting i offentlige miljøer:

– Offentlige miljøer er et bredt begrep og det finnes viktige forskjeller mellom å fargesette et sykehus, et kontor eller et hotell. I sykehusmiljøer må trygghet og funksjonalitet være nøkkelordene, mens i et kontormiljø handler det om effektivitet og tilhørighet, og på hoteller skal du føle deg som hjemme. I alle offentlige miljøer bør vi jobbe mye mer med fargens funksjon. Vi kan for eksempel bruke mye kontraster slik at alle, også personer med ulike funksjonvariasjoner, kan oppleve og forstå hvor gulvet slutter og veggen starter, hvor dører med nødutganger finnes osv. Utfordringen er å kunne kombinere det estetiske uttrykket med farge og funksjon.

En av de vanligste feilene når det kommer til farge og innredning er ifølge Karl Johan å ikke ta eksisterende farger i betraktning:

– En farge oppleves i prinsippet aldri alene, men lever alltid i en sammenheng med mange andre farger. Derfor handler det aldri om å kun velge eksempelvis en farge til veggen, men å forstå hvilke andre farger som allerede eksisterer og ikke kan endres slik som på gulv, dører eller en sofa man ikke ønsker å bytte ut. Vi burde alltid utgå fra hvordan kombinasjonen av alle farger kommer til å bli. Det er også vanskelig å forsøke å velge samme farger på ulike objekter i innredningen, det blir svært sjeldent pent eller bra, sier Karl Johan og fortsetter:

– Ytterligere en viktig faktor å ta i betraktning, er lyset i rommet og forstå hvordan det kommer til å forandre opplevelsen av fargen. Den vanligste fargen; hvit, er eksempelvis sjelden helt hvit, den kan ofte oppleves med hint av gul, blå, rød eller grønn avhengig av hvordan den er produsert, hvilket materiale det er og hvilken type lyssetting eller glans materialet har. Noen typer av kontraster er ofte å foretrekke selv om fargen kan ha likheter i fargetonen eller nyansen.

Vi har også snakket med Dagny Thurmann-Moe som driver KOI, et Oslo-basert fargestudio som jobber med å utvikle fargeplaner for urbane miljøer, fargepaletter for bygningsfasader og for interiører med hovedvekt på offentlige miljøer. Hun er inne på samme spor:

– Farger i offentlige miljøer skal være effektive og målrettede. Det vil si at de skal være tilpasset målgruppen og forbedre kundeopplevelsen. Her må det vi vet om hvordan farger påvirker opplevelsen av rom benyttes. Den største utfordringen med bruk av farger i offentlige miljøer er at hensyn til vedlikehold og renholdsavdelingen har gått foran menneskene som faktisk skal bruke miljøet.

Tanker om trender

Hvilke farger er bokstaveligtalt på tapeten nå? Vi lar Karl Johan svare på det spørsmålet:

– Kommende års trendfarger er mindre utfordrende og fargesterke enn tidligere år og har en bevisst variasjon med dempede nyanser, subtile pasteller, varm gråskala og dype blå toner. Vi ønsker i tillegg fargen gul velkommen inn i våre liv. Å innrede mer bærekraftig, miljøbevisst og kjønnsnøytralt blir mer viktig, noe som reflekteres i trendfargene.

Fargetrender for offentlig miljø og hjemmemiljøer går ofte hånd i hånd, mener Karl Johan:

– I nåværende og kommende trender er fargene mer levende for både offentlige miljøer og for hjemmet, mer enn på lenge. Vi ser ikke lenger at det finnes større forskjeller mellom disse. Nåværende og kommende års trendfarger er som sagt mindre fargesprakende og passer dermed overalt.

Han videreutviklet resonnementet med at det som påvirker våre fargepreferanser egentlig er like for alle miljøer, men at vekten av fargens funksjon er større i offentlige miljøer:

I hjemmet prioriteres det estetiske, fargesammensetningen skal oppleves som vakker og behagelig. I et offentlig miljø må vi ha fargens ulike funksjoner i betraktning som gjør at valget av farger ikke bare kan baseres på trender, men også på funksjon og med tilstrekkelig kontraster for veiledning.

Dagny Thurmann-Moe er enig:

– Hvilke farger som føles riktige for 2019 kommer helt an på funksjonen. Farger er et effektivt verktøy som må brukes riktig. Hva som er trendy er mindre viktig. Målsettingen skal være at fargene holder seg minimum et vedlikeholdsintervall – det vil si rundt 20 år. Det som er helt riktig for 2019, er målrettet fargebruk for interiører, og en fargebruk med personlighet som bevarer stedsidentitet for arkitektur.

Dagny påpeker også avslutningsvis at det er på høy tid å se over fargesettingen på arbeidsplasser rundt om i Norden:

– Det hvit/grå/sorte «institusjonsuttrykket» har vært frarådet siden 80-tallet og det er rett og slett forunderlig at man ikke har tatt dette til etterretning og fremdeles benytter seg av de fargene vi fungerer dårligst i.